I dag har Romerikes Blad spalteplass om barns matvaner og spesielt rundt økt kresenhet. Tenkte derfor det kunne passe bra å dele mine barns favorittretter akkurat nå. Jeg ble intervjuet her i forbindelse med artikkelen, og nevnte en oppskrift med torsk, egg og bacon. Ser den ikke er på bloggen, men jeg legger den ut i løpet av de neste dagene.
Barna mine er 2 og 4 år gamle, og så langt spiser de heldigvis det meste, men som alle andre har de noen egne preferanser også.
Her er tre middagsretter som har fått dem til å si nam nam (minstemann med noe begrenset repertoar), og den andre "mamma dette var kjeeeeeempe godt".
Ah, musikk i mine ører!
Here goes:
Grønnsaksuppe med tomat
Fiskesmaken forsvinner litt i en nydelig saus med balsamico, sojasaus og sitron samt bakte cherrytomater. Selv purre går ned på høykant når det blir servert på denne måten her. 2-åringen min elsker å få servert mye smak. (Endelig litt salt, mamma, tror jeg han tenker og nyter sojasausen...)
Kyllingpai
Denne kyllingpaien lagde jeg for første gang i høst og helt siden det har barna mast om å få den igjen og igjen. For ikke å glemme far i huset.
En pappa i barnehagen spurte meg om hvordan vi har fått barna til å bli så glade i grønnsaker. Det er vanskelig å peke på nøyaktig hvorfor. Stort sett synes jeg barna mine er flinke til å smake på ting og generelt liker de det meste. Men jeg skal være den første til å innrømme at det ikke bare er idyll, for rett som det er går middagen i gulvet, to små hyler i kor og ingen vil spise.
Alle barn og familier er jo forskjellige, men her er litt om hvordan vi prøver å gjøre det hjemme.
Da vi fikk vårt første barn bestemte vi oss for to prinsipper:
- vi (foreldrene) bestemmer hva som skal spises, mens barna bestemmer hvor mye de spiser.
Jeg har introdusert barna for masse ulike smaker helt fra de var bittesmå, med kanskje litt ekstra fokus på grønnsaker og fisk. Jeg tvinger de ikke til å spise opp maten sin. Vil heller ha fokus på å skape gode matopplevelser.
- Man skal smake før man sier at man ikke liker noe.
Hvis jeg merker at en har fått en hang up, bestemt seg for å ikke like for eks en spesifikk grønnsak, så dropper jeg den i en periode for så å introdusere den på nytt litt diskret. Uten så mye styr og drama. Dette krever tålmodighet, men jeg tror alle barn er kresne i perioder, og det går som regel over av seg selv heldigvis. (Med noen unntak som salatblader, som jeg har gitt opp. Er det noen småbarn som liker det egentlig?)
Jeg synes i prinsippet at barn kan spise den samme maten som voksne (bortsett fra helt spesielle middager som pinnekjøtt). Min teori er å utsette de for masse forskjellige smaker, sånn at de lærer å like andre ting enn bare det som oppfattes som "barnemat".
Likevel tilpasser jeg litt, særlig for minstemann sin skyld. Jeg bruker mye gulrot (som er søtt) i stapper og supper, og jeg mildner tomatsausen av og til med litt melk og sukker. Dersom vi skal ha pastasalat til middag (noe vi spiser veldig ofte) så fordeler jeg de ulike ingrediensene på tallerkenene deres i forskjellige rom. Barna liker å se hva de spiser. Jeg lar de også forsyne seg med dressing selv, for det er stas. Men da gjelder det å passe på...
4-åringen har begynt å spørre om hva vi skal ha til middag, og det er utrolig kult å spore en begynnende matinteresse. Fortsatt er hun muligens litt mer gira på brødmat enn middag, men jeg merker tydelig at de gangene hun får være med å lage maten så skjer det noe. Da spiser hun minst dobbelt så mye som til vanlig.
Mine barn er jo fortsatt små og klart ting kan endre seg, men jeg håper og tror at vi bygger et sunt og litt "vanlig" forhold til mat. Da jeg var ungdom var søndagsmiddag toppen av lykke, så kanskje det kan bli sånn her og. Håper det.
Dette temaet kunne jeg skrevet om i all uendelighet, kjenner jeg. Men har dere noen flere metoder eller andre tips? Del gjerne i kommentarfeltet!
/Monica
Barna mine er 2 og 4 år gamle, og så langt spiser de heldigvis det meste, men som alle andre har de noen egne preferanser også.
Her er tre middagsretter som har fått dem til å si nam nam (minstemann med noe begrenset repertoar), og den andre "mamma dette var kjeeeeeempe godt".
Ah, musikk i mine ører!
Here goes:
Grønnsaksuppe med tomat
En sunn versjon av tomatsuppe med pølse. Elsket av oss alle. Vi varmer oss mye med supper på vinteren, og med denne får vi dessuten i oss de 5 om dagen - minst!
I perioder der barna spiser lite til middag dropper vi for øvrig å ha brød til. Da er faren at de bare spiser det. Brødskiver er fortsatt noe av det beste som finnes for dem...
Kyllingpai
Denne kyllingpaien lagde jeg for første gang i høst og helt siden det har barna mast om å få den igjen og igjen. For ikke å glemme far i huset.
En pappa i barnehagen spurte meg om hvordan vi har fått barna til å bli så glade i grønnsaker. Det er vanskelig å peke på nøyaktig hvorfor. Stort sett synes jeg barna mine er flinke til å smake på ting og generelt liker de det meste. Men jeg skal være den første til å innrømme at det ikke bare er idyll, for rett som det er går middagen i gulvet, to små hyler i kor og ingen vil spise.
Alle barn og familier er jo forskjellige, men her er litt om hvordan vi prøver å gjøre det hjemme.
Da vi fikk vårt første barn bestemte vi oss for to prinsipper:
- vi (foreldrene) bestemmer hva som skal spises, mens barna bestemmer hvor mye de spiser.
Jeg har introdusert barna for masse ulike smaker helt fra de var bittesmå, med kanskje litt ekstra fokus på grønnsaker og fisk. Jeg tvinger de ikke til å spise opp maten sin. Vil heller ha fokus på å skape gode matopplevelser.
- Man skal smake før man sier at man ikke liker noe.
Hvis jeg merker at en har fått en hang up, bestemt seg for å ikke like for eks en spesifikk grønnsak, så dropper jeg den i en periode for så å introdusere den på nytt litt diskret. Uten så mye styr og drama. Dette krever tålmodighet, men jeg tror alle barn er kresne i perioder, og det går som regel over av seg selv heldigvis. (Med noen unntak som salatblader, som jeg har gitt opp. Er det noen småbarn som liker det egentlig?)
Grønnsaksuppe til middag i dag. Tom bolle! |
Likevel tilpasser jeg litt, særlig for minstemann sin skyld. Jeg bruker mye gulrot (som er søtt) i stapper og supper, og jeg mildner tomatsausen av og til med litt melk og sukker. Dersom vi skal ha pastasalat til middag (noe vi spiser veldig ofte) så fordeler jeg de ulike ingrediensene på tallerkenene deres i forskjellige rom. Barna liker å se hva de spiser. Jeg lar de også forsyne seg med dressing selv, for det er stas. Men da gjelder det å passe på...
Minstemanns middagstallerken med mange rom |
Mine barn er jo fortsatt små og klart ting kan endre seg, men jeg håper og tror at vi bygger et sunt og litt "vanlig" forhold til mat. Da jeg var ungdom var søndagsmiddag toppen av lykke, så kanskje det kan bli sånn her og. Håper det.
Dette temaet kunne jeg skrevet om i all uendelighet, kjenner jeg. Men har dere noen flere metoder eller andre tips? Del gjerne i kommentarfeltet!
/Monica
1 kommentar:
Veldig mange bra tips her. Tusen takk. Midt i blinken for meg - er en nybakt mor:)
Camilla
Legg inn en kommentar